Om reiser med våre Alfa Romeo Spidere 2,0 TS,og litt til.

Upps!! da var vi på tur!! Drammen - Flåm Da var vi endelig på tur igjen etter 20 måneder uten Alfa på tur. Ja det vil si, vi hadde en spesiell tur hjem fra Spania i november. Men gjennom ett Europa som i stor grad var nedstengt pga av Pandemien vi fortsatt er inne i ble det en tur med blandede følelser. Men nå er vi på tur, det er som Egon Olsen ville sagt det 'alt er taima og tilrettelagt' og Spideren en Alfa 916 98 modell med ny clutch er superklar. Vi er jo svært opptatt av kultur og årets reise blir i den kjente stilen.

Arnstein Andersen 29. november kl. 22:36 · HAPPY ENDING.

God mat og drikke er for oss viktig når vi ferierer, og det er vel ingen hemmelighet att øl er en av våre favoritter når vi ferdes rundt i Europa.

Det er jo en del gode grunner til å like øl, det store antallet av smak og aroma tonener vi finner fra det bittre til de sødmefylte ølet er jo mange grunner alene. Kunnskap er en annen. Ikke kan jeg lage vin eller kjenner noen som kan det, men jeg både kan og kjenner mange som lager godt øl og det gjør jo det hele til noe spennende man får tilhørighet til.

Men når vi ferdes rundt i vår lille Italienske venn er det slik att vi innimellom finner små områder i verden hvor det bor ett overtall av menesker som ikke deler vår begeistring for denne fantastiske drikken.

Dette medfører jo da att utvalget av favoritt drikken blir frustrerende dårlig, ja når selv ølet fra de relativt nystartede bryggeriet smaker smør (diacetyl, øl som ikke er ferdig utgjæret) blir man rimelig oppgitt. Så denne ferien har frustrasjonen blitt så stor att vi har måttet begi oss i kast med denne populære røde drikken som lages av druer.

Nå er det slik att vi ikke er helt ukjent med rødvin, det er bare det att vi kun liker ett fåtall viner og dette er ikke blandt de mest solgte varianter. Vi har eksempelvis aldri skjønt den store fascinasjonen for Italienske rødviner, jeg tror faktisk ikke att jeg noen gang har latt meg forføre av rødvin fra dette landet.

Jammen har du ikke smakt vin fra Amarone della Valpolicella de er jo fantastiske er som oftest kommentaren jeg får, når jeg viser min noe arrogante holdning til dette vin landet.

Jo det har jeg mange ganger, det er bare det att Amarone ikke er en vin som fremstilles som en klassisk rødvin og det er denne rødvinen jeg ikke lar meg begeistre av. I tillegg er vel Amarone viner til tider ganske overpriset. Som ett Appropos til prisen på Amarone vin har den italienske storprodusenten av vin MASI kjøpt opp store vinområder i Argentina. Der produserer de vin etter samme metode som benyttes i Amarone della Valpolicella til en tredjedel av prisen. Den hyggelige forskjellen er att de benytter den Argentinske nasjonal druen Malbec som hoved andel i vinen. Denne druen er svært kraftfull og passer denne produksjons metoden svært bra.

Vel nå lar jeg vel frustrasjon over mangel på godt øl gå ut over uskyldige italienere, det var da ikke meningen. Vi befinner oss jo på den Spanske hvite kysten, langt fra både Valpolicella dalen og Argentina. Det er jo vinene på den Iberiske halvøy vi tenkte på. De fleste tenker jo på Rioja, Ribera når Spansk vin nevnes. Vel dette er jo absolutt gode vindistrikt, men ikke vår favoritt.

DO Toro er nok ikke blandt de mest kjente vinområder i Spania, men vinene fra provinsen Zamora , som ligger nord i Castilla og Léon har en fantastisk hisorie og kvalteten er svært høy. Det har blitt dyrket vin her siden noen få år etter Kristus fødsel, det var jo selveste Hannibal som tok med seg kunsten om vindyrking til Spania da han erobret denne delen av Europa noen år tidligere. Siden den gang har vinene fra Toro vært høyt ansett blandt de adelige rundt i Europa og av den grunn vært en populær eksportvare. Som ett eksempel var det nettopp viner fra Toro som Dronning Isabelle fyllte skipene med som Christofer Columbus benyttet da han oppdaget Amerika. En annen del av Toro's historie er tiden da pesten( phylloxera) utryddet nesten hele Europas bestand av vinstokker. Men i Toro var det kun en liten andel av vingården som ble berørt, dette medførte en ny oppblomstring av eksport fra regionen.

Først I 1987 ble opprinnelsesbetegnelsen DO Toro godkjent, og det er kun druene Tinta de Toro og Garnacha som er autorisert.

Men det er Tinta de Toro vinene fra Zamora er kjent for, druen som forøvrig har samme DNA som den mer kjente Temperanillo. Viner fra denne druen gir høyt alkeholinnhold og i tidligere år var det vanlig att vinene hadde ett alkohol innhold på opp mot 17% i dag er dette nedgradert til 13-14,5%. Fortsatt har vinene høyt alkeholnivå men pga fylden og de kraftige smakene gir dette kun en varmende følelse i gane og kropp. Det er vel ikke en vin man finner i hyllene til Det Norske Vinmonopol. Men er vin en favoritt finnes det vin fra Toro i bestillingsutvalget

Hva vi vil anbefale viner fra Toro til? Noen hyggelige menesker fra Holmestrand ga oss inspirasjon til en rett vi ikke har spist på mange år. Oksekjake. Så i dag har jeg besøkt slakteren og vi er i gang med tilberedingen. Kjaken er jo en muskel som trenger lang tilberedning, ja vi snakker om brassiering opp mot 4 timer. En slik ventetid kan jo bli i lengste laget spesielt når man begynner med aperitiff når man setter 'Kjakan' i ovnen. Så etter noen timer ble det en kjapp tur ned på nærbutikken. Manchego, Serrano, dadler og en stor pakke Padron (små søte grønne paprika) ble handlet inn og etter noen minutt var Tinto'n åpnet og konsumert med noen velsmakende pinchos. Det matchet.

Til Oksekjaken fant vi frem vellagret Aass Premium Juleøl. Det smakte himmelsk!

Utflukt til Caravaca de la cruz.

Drøye 10 mil fra Torrevieja ligger byen Caravaca de la cruz. Byen som også er endepunkt for pilgrimruten som starter i Orihuela, Camino de la cruz de Caravaca. Det var ett hyggeligt bekjentskap. Kjøreturen fra Torrevieja er ingen stor opplevelse, de går på 4 felts motorvei frem til avkjøringen. De finnes selvfølgelig alternative ruter, men noen ganger er korteste vei like greit. Over byen i senter av den gamle festningen ligger helligdommen Basilica-Santuario de la Vera Cruz. Dette er også hovedmålet for utflukten. Det er mulig og bruke bilen helt opp og inn i festningen, hvor du får en fantastisk utsikt over området. Vi valgte å parkere bilen nede i sentrum og bruke apostlenes fremkomstmiddel, vi var jo tross alt på slutten av en pilgrimsvandring. Nede, før stigningen opp på borgen ligger den gamle bebyggelsen fortsatt godt bevart. Bygningene inneholder små butikker og kafeer, og er virkelig en sjarmerende del av byen. Vi besøkte Caravaca på en søndag, flere butikker og kafeer holdt åpent men en ordentlig lunsj var ikke enkel og oppdrive. Vi stoppet derfor i en av nabo byene som heter Mula hvor vi fikk servert god tapa før vi fortsatt tilbake til Torrevieja.

#utfluktertorrevieja #caravacadelacruz #caminodelacruzcaravaca https://www.murciaturistica.es/es/monumento/basilica---santuario-de-la-vera-cruz-323/

fredag 15. november 2019 22:01

San Sebastian er flott, ja jeg er ganske sikker på att det er det flotteste stedet jeg har besøkt. Ikke er det bare beliggenheten inne i den trange bukten og den friske sjøluften fra den åpne Biscaya bukten som trigger. De grønne åsene med de snødekte fjelltoppene i bakgrunnen gjør hele beliggenheten til den passende store byen perfekt. Vi hadde egentlig en avtale med Gross Brewery dagen vi ankom i år, men ettersom de hadde en travel dag med Canning (det heter det nå for tiden når ølet skal på boks) valgte vi å besøke Tabernaen som de driver i sentrum senere på kvelden. Det kunne jo ført til att vi fikk masse tid til andre opplevelser, men i godt Raastad/Andersen tempo ble nå denne tiden borte på veien. Jeg er litt usikker på hvor mange hundre meter med tapas disker de finnes i San Sebastian, men det er fryktelig mange. Ja du vil trenge mange ukers ferie for og tråle gjennom alle. Så klok av erfaring fra tidligere besøk gikk vi rolig frem. Vi hadde jo ett mål om å besøke den nevnte Tabernaen til Gross så etter noen pinchos var vi etablert på barkrakkene i det kule lokalet de driver i gamlebyen. Når man er bosatt i Drammen kan man ikke unngå å snakke om fotball når man besøker San Sebastian nå for tiden. Martin Ødegaard er jo nesten nabo, ja vi bor hvertfall på samme side av Drammens Elva og han spiller jo for San Sebastian's store stolthet Real Sosidad. Xabi bak tappekranene på Gross var også svært interessert i fotball og også imponert Martins innsats for Real så langt. Men min etterhvert lange erfaring med Spansk fotball er viten om att innleide spillere sjelden blir store helter blandt supportere, så samtalen dreide fort over til en annen nordmann. Bjørn Tore Kvarme. Jeg kan fortsatt huske dagen etter att Real Sosidad oppnådde sin største prestasjon i La Liga nemmelig 2. Plassen i 2000. Bjørn Tore Kvarme hadde spilt nærmest alle minuttene denne sesongen og er fortsatt en av heltene fra denne tiden. Jeg husker selv jeg dagen etter spent leste sports sidene til den gangs største sports avis VG etter en stor artikkel om denne prestasjonen. Etterhvert fant jeg en notis på størrelse med en sånn bytte/gi bort rubrikk. Jeg tror faktisk ikke att jeg har kjøpt VG etter denne dagen. Det var derfor veldig hyggelig att vår nye venn Xabi i baren kunne fortelle att Kvarmes prestasjoner fortsatt er husket i denne flotte byen. Innerst i hjørnet av Biscaya.

Arnstein Andersen 13. november kl. 17:18 ·

Da har vi suset nedover i det europeiske landskap i noen dager. Det er jo en litt annerledes reise i år, litt grå lissom. Det skyldes att vårt faste Røde fartsvidunder er satt på avklaring for videre eksistens. Men den nye sølvgrå Spideren har jo absolutt lekt seg nedover det europeiske kontinentet, den har jo aldri vært ved Middelhavet før så den er nok spent på hva som venter der. Søndag kjørte vi fra Kiel til Antwerpen i nydelig høstsol, med ankomst i skumringen ble det en rolig kveld med godt Belgisk øl og noe mat som vi konsumerte ved siden av. De neste dagene har vi opplved vestkysten av Europa på det mest lunefulle. Fra sol til kraftig regnvær, fra stille luft til stiv kuling. Saint Malo som ligger lengst syd i Normandie på den Franske vestkysten ankom vi i sol, men etter en liten spasertur var det bare og søke ly fra regnværet på det nærmeste vertshus og kvelden videre oppholdt vi oss innendørs med varierte kulinariske forlystelse. Nå er denne delen av Biscaya virkelig ett eldorado for sjømatelskere så vi koste oss virkelig med god mat. Neste morgen reiste vi videre til Bordeaux, vi hadde på forhånd gjort en avtale med Nico på Bordeaux Beer Factory. Mest i nysgjerrighet på håntverksølets tilstand i denne vininfiserte delen av verden. Vi møtte en smilende Nico som selvfølgelig var veldig nysgjerrig på hvordan to nordmenn hadde funnet veien til BBF bryggeri og først etter vi hadde avgitt en forklaring fikk vi en munter detaljert omvisning i bryggeriet og fortellingen om historien bak. Jeg har besøkt en del mindre bryggerier i Norge og nord Europa etter den nye øl-tiden oppsto, investeringen til BBF var langt under hva man er vant med å se. Men godt øl kunne de brygge, jeg har nok besøkt bryggeri som har invester 10 ganger ja kanskje 20 ganger mer en hva her var tilfelle uten å lykkes i kunsten og brygge godt øl. Fra BBF dro vi videre til Jaqen,s ølsjappe for mer kunnskap om øl-interessen i Bordeaux, del lille stedet hadde ett godt utvalg av internasjonale øltyper. Ja til og med en Imperial Stout fra Amundsen. Vel oppsummering fra Bordeaux. De er nok noen år etter hvor vi er i Norge, men både Nico og Jaqen er veldig optimister på Håntverksølets fremtid. De trekker begge frem områdets historie på vin og matproduksjon og innbyggernes nysgjerrighet på nye smaker.

HØSTEN 2019 REISTE VI I SAMMEN MED 45 ANDRE MELEMMER FRA DRAMMENS ØLETS VENNER PÅ EN 4 DAGER TUR TIL SVALBARD. VENTETIDEN VAR LANG MEN 26. SEPTEMBER VAR DET ENDELIG KLART FOR AVREISE FRA GARDEMOEN. TANKENE BAK TUREN STARTET ALLEREDE I MAI 2018 MEN DET VAR FØRST PÅ SLUTTEN AV ÅRET STYRET GIKK UT MED TILBUD OM DELTAKELSE TIL MEDLEMMER VIA D.Ø.V.S MEDIER. DET TOK IKKE LANG TID FØR DET VAR NOK PÅMELDTE, SÅ ALLEREDE TIDLIG I JANUAR VAR DET ETT FAKTUM ATT REISEN BLE EN REALITET. I TILLEGG TIL EN BASISPAKKE MED FLY, HOTELL OG HALVPENSJON BLE DET ETTERHVERT PRESENTERT ETT RIKHOLDIG TILBUD AV PÅMELDINGSTURER. AKTIVITETENE SOM BLE PRESENTERT VARIERTE FRA ROLIGE MUSEUMSBESØK TIL MERE ROBUSTE EVENTS SOM ISFJORDSAFARI I RIGG OG ATV KJØRING. MULIGHET FOR BÅTTUR TIL BARENTSBURG OG ISBREVANDRING VAR DET OGSÅ.. FOR EN GRUPPE AV DE REISENDE, SKYDELAGET KRUD & PORCELAIN VAR DET NOK LØRDAGEN SOM BLE REISENS HØYDEPUNKT. VÅPEN VAR TATT MED HJEMMEFRA FOR OG KÅRE KONGEN AV SVALBARD.

Ankomst torsdag 26.09.2019

Like etter ankomst til Longyardbyen ble vi tilbudt en guidet reise i buss i området rundt Longyardbyen, turen inneholdt i tillegg en omvisning på Svalbard Museum. Turen var meget lærerik og ga deltakerne en god basiskunnskap for resten av oppholdet. Den samme kvelden var det Arktisk Villmarksaften i Camp Barentz som sto på programmet. Vi ble skysset ut til campen i buss hvor vi ble møtt av guiden som utover kvelden ga oss ett flott foredrag om Svalbard med tyngde på Isbjørnen. Ett solid måltid bestående av Sodd som ble servert med rikelig tilhørende drikke hørte også med.

Båttur til Esmarkbreen og Barentsburg fredag 27.09.2019

Fredag morgen som var dag to på Svalbard hadde ca. 30 stykker valgt å følge båtturen som tok oss over til Esmarkbreen og videre til Barentsburg. Reisen i båt tok oss over en urolig Isfjorden og det var nok flere som følte ett visst ubehag i bølgene som rullet kraftig på M/S Langøysund på overfarten til Esmarkbreen. Vel fremme ved Esmarkbreen ble skipet lagt til ro og mannskapet gikk i gang med tilberedning av en smakfull lunsj som besto av blant annet grillet Hval. Etter mat kom det nok en godbit, whiskey smaking med is hentet fra breen. Så var det på nytt klart for å krysse Isfjorden, nå med det Russiske gruvesamfunnet Barentburg som mål. Været gikk under overfarten over til kraftig snøfall og når vi ankom Barentburg var det full snøstorm. Ved ankomst ble hentet i busser og fraktet opp til sentrum som består av en gate med noen få butikker, men i snøføyka valgte de fleste korteste vei til det lille bryggeriet Red Bear Brewery som ligger i hovedgaten. Her ble de smaking av Russisk øl før vi brukte føttene ned de mange trappene til den ventende M/S Langøysund. Ferden tilbake til Longyardbyen var noe roligere, da vi nærmet oss havn lettet været opp og vi fikk ett fantastisk innblikk i øyas storslåtte natur.

Vel fremme ved Hotellet var det middagsbuffet i restauranten som sto på menyen.

Longyardbyen lørdag 28.09.2019

Longyardbyen hadde også sitt og by på. Byen har flere museer som er åpent daglig og det er ett et godt tilbud av kafeer, barer restauranter. Shopping er det også gode muligheter for, ett besøk på Nordpolet er obligatorisk. Alkohol-utsalget på Svalbard har lenge hatt ett godt utvalg av produkter fra Norge eldste bryggeri, mulig kan dette skyldes att en blid Drammenser er og møte blant reolene.

Ett besøk på Svalbard Bryggeri, verdens nordligste var selvfølgelig også med i programmet. Jeg tror mange fikk en ny venn i dette bryggeriet, presentasjonen var både underholdene og smakfull.

Kveldens middag ble servert i Funktionærmessen Restaurant

Fottur over Larsbreen søndag 29.092019

Søndag 29. var en liten gruppe på 7 personer tidlig ikledd turtøy for en vandring som i utgangspunktet skulle tatt oss opp til Trollsteinen. Like etter frokost ble vi hentet av en guide som fraktet gruppen i bil de første stykket. Været så bra ut da vi startet stigningen innerst i Adventsdalen oppover mot Larsbreen, men da vi kom høyer opp var tåken tetter. Vår guide besluttet att turen opp til Trollsteinen ikke var forsvarlig og tok oss isteden med på en rundtur over nevnte Larsbreen. Her fikk vi oppleve en vandring over isbreen som ga oss en opplevelse med flott natur og fra Sarkofagen en fantastisk utsikt over Longyardbyen. Den medbrakte lunsjen ble inntatt i en is grotte under breen, blåisen inne i grotten var fantastisk og de glinset i flere farger fra den over tusen år gamle speilblanke isen.

Søndagens middag ble servert i Restaurant Nansen på Hotellet.

Mandag 30.09.2019 var det klart for hjemreise, men før vi satte oss på flyet rakk vi ett besøk på Svalbard Bryggeri. Her fikk vi servert smaksprøver fra bryggeriets sortiment og enkel fingermat. Vi fikk også servert en underholdene fortelling om hvordan Bryggeriet oppsto.

Vel hjemme i Drammen satt vi igjen med minner fra en fantastisk reise til Svalbard.

Våren 2019 lå planene klare for en 8 dagers  reise i Alfaen som tok oss gjennom den østlige delen av Europa.  Kjøreturen var på litt i underkant av 4000 kilometer, men i en Alfa Romeo er dette bare småtteri.

Avreise fra Torrevieja med mål for Perignan

Spent på hva de neste dagene vil by på var GPS operatør, logistikk ansvarlig, booking ansvarlig og kaffe vertinne OSV. Else Raastad grytidlig igang med forberedelser til den etterhvert så tradisjonsrike bilturer fra Torrevieja til Drammen som også i 2019 går av stabelen i påskeuken. Turen i år er den lengste i historien og det vil ta hele 8 døgn før vi entrer målstreken på Bragernes i Drammen og som eneste deltaker håper vi att vi også i 2019 plasserer målstreken først. Den ubestridte førstefører (undertegnede) var nok fortsatt i ferie modus denne morgenen så det tok noe lengre tid før han rullet den aldrende kroppen ut av sengen, men etter en kaffekopp krevdes det ikke mange minuttene før han var godt plassert i førersetet. I de tidlige morgentimene åpenbarer det seg en kjent men likevel den vakreste utsikt man kan tenke seg, utsikten av ett rødt skinnende ny polert panser tilhørende en Alfa Romeo TS 2,0 Spider 1996 modell og minner fra drøye 250000 kilometer på norske og europeiske veier strømmet på. Da tenningsnøkkelen vris rundt og 2 literen med beskjedne 150hk knurrer er det kun tanken på det ca. 700 kilometerne opp til Perpignan like over den franske grensen som er i tankene. Men dog det tok ikke mange 100 meterne før ett uønsket grønnkledt element stilte seg mitt i veien med en blinkende lommelykt. DOPINGKONTROLL. Den morske kontrolløren stikker ett apparat med munnstykke frem til førsteføreren som nervøst blåser alt han orker, men når den grønne blinkende lampen skinner som det vakreste nordlys på himmelen trekker han ett lettelsens sukk og kontrolløren ønsker oss god tur videre. Vi legger dermed 2 uker med aktive dager i Torrevieja bak oss. De 14 dagene har flydd av gårde som bare rakkeren, vi har kombinert mellom krevende toppturer, golfrunder, dager på stranden og slaraffenliv på barer og restauranter i sentrum. Vi har i tillegg benyttet anledningen til og ta ett lite kunnskapsløft i en av våre norske kulinariske kulturarver KLIPPFISKENS historie og egenskaper. Turen langs Middelhavet frem til Perpignan på den franske siden av Catalonia gikk som forventet uten problemer denne søndagen, vi har virkelig kost oss med det franske kjøkkenets fremdragende egenskaper og er nå i hvilemodus og spente på hva morgendagen vil by på.

Perpignan - Ljubliana via Genova

Da har vi kost oss i solen noen dager til, det vil si vi har kost den delen av kroppen som stikker frem når man sitter i en kabriolet. Vi fortsatte reisen fra Perpignan tidlig mandag morgen med kurs for den Italienske havnebyen Genova. Vi har kjørt denne strekningen tidligere, men aldri så sent på våren, noe vi kanskje burde ha gjort og kommer til å gjenta. Den Franske Rivieraen var i full vår blomstring og solen varmet som en norsk sommerdag. Vi ankom Genova på ettermiddagen og etter innsjekk på hotellet som lå sentralt i den eldste bydelen bar det ut på leting etter ØL. Vi hadde forhånds opplysninger om en bra bar som serverte Håndverk øl, og stedet leverte 14 tapetårn fra varierte småskala bryggerier sånt setter vi pris på. Ekstra morsomt var det att vi på vei dit tilfeldig fant en liten bar som nylig hadde startet med egne brygg, dette fikk meg til og huske på min egen Bohemian Pilsner som forhåpentligvis fortsatt står og gjærer på 8 grader i kjelleren på Bragernes. Det er forøvrig morsomt at Italieneren begynner å bli dyktig på ølbrygging, tidligere har de jo kun fotball og bilproduksjon som egenskaper vi kan trekke frem. Neste morgen, det vil si i dag krysset vi Italia mot nord på en dag som de fleste italienere tydeligvis skulle kjøre samme vei. Det var en fryktelig trafikkert dag på autostradaen men etter hvert kom vi frem til dagens mål, den Slovenske hovedstaden Ljubljana. Jeg mener å ha besøkt noen hovedsteder opp gjennom årene, men ett så intimt sentrum som her i Ljubljana har jeg nok aldrig besøkt. Restaurantene lå tett og den lokale maten vi fikk servert smakte utmerket. Vi fikk også besøkt det største bryggeriet (som dessverre er eiet av H......) Bryggeriet har sin egen Øl-hall hvor du kan få servert bryggerienes produkter. Vi kan absolutt anbefale Ljubljana. Vi skal i morgen fortsette vårt besøk her før vi setter kursen mot Budapest hvor vi skal tilbringe de neste 3 dager

Budapest - Hjemreise

Da Alfaen trengte hvile etter 3 dager på reise, ble vi nødt til å benytte oss av apostlenes fremkomstmiddel i Budapest. Så torsdag morgen, fortsatt med såre øyne etter flere dager med sol og tørr luft la vi ut på vandring. Vi har ingenting imot og bruke beina så lenge vi har ett mål i sikte, så vi hadde på forhånd laget en rute med utvalgte bryggeribarer. I Budapest tilbyes slike vandringer organisert, vi valgte og gå på egen hånd noe som ga oss mulighet til å møte noen av personene bak ølet og servicen var utmerket. Konklusjonen er at byen virkelige har mye godt øl og by på. Men vi har selvfølgelig ikke bare drukket øl, vi har også tatt med oss det meste av severdigheter som frihetsstatuen på toppen av Gellerthøyden, Buda slott, Parlamentets-bygningen, Margarethøya som er 2,5 kilometer lang og deler Donau i to, for ikke å glemme den obligatoriske båtturen på elven. Vi har også forsynt oss av ungarske matretter som Gulasj og den særegne Langos som er ett frityrstekt brød med rømme ost og i tillegg valgfri garnityr om det var ønskelig. Søndag var det tid for å hente frem følgesvennen vår som hadde hvilt ut ett for oss ukjent sted under Budapest's historiske grunn. Vi var nødt til å forflytte oss ett langt stykke nordover denne dagen så GPS'n viste 850 kilometer når vi startet reisen tok oss gjennom Ungarn og videre passert vi Slovakia og Tsjekkia før målet som var Cottbus i Tyskland. Heldigvis var det lite trafikk denne dagen så bilturen gikk raskt og allerede tidlig på ettermiddagen kunne vi innta søndagsmiddagen i solskinnet på torvet til den sjarmerende østtyske byen. Middagen besto av den obligatoriske svineknoken med husets øl og som en liten topping hadde stedet også Linje aquavit på menyen, så dette ble bra. I dag har vi kjørt de siste milene frem til Kiel og sitter nå i Observation Lounge på fergen og nyter er drink. Huff i morgen er det rett på jobb og raskt tilbake til hverdagen. Men vi kan ikke klage, vi har hatt 3 supre uker med varme og gode opplevelser vi kan se tilbake på

Høsten 2018 lå planene klare for en storslott kjøretur i vår Alfa Romeo. Turen skulle ta oss til Roma, Korsika og Sardinia før vi skulle ankome Barcelona med ferge fra Sardinia. Ett noe dramatisk bil-havari like før Hamburg endret reisemåte, det ble i stedet en reise med tog som tok  frem til de planlagte reisemål.

Dramatisk start

Denne dagen som skulle tatt oss ett godt stykke på vei mot Roma kunne endt i en ussel havnekneipe langs Hamburgs kanalbredder hvor vi desperat forsøke døyve dagens hendelser med mengder av øl og snaps. Det ble tidlig klart etter vi forlot Kiel att vår Italienske følgesvenn følte seg uvel og noen kilometer fra Hamburg orket ikke høyre fjærbein mer. Det kan muligens være vekten av ett større kvanta Juleøl fra Aass som ble med oss fra Kielfergen som kan gis skylden, men mer sannsynlig er årsaken ett tretthetsbrudd etter 22 år på norske og europeiske veier. Det var med stor sorg vi måtte forlate vår venn på ett verksted hvor den må tilbringe en drøy uke for rehabilitering og skifte av nytt ben. Vi har besluttet å fortsette vår reise som planlagt med kollektive løsninger og har nå, selv i stort savn satt oss på toget som via Innsbruck og Bologna tar oss til den Italienske hovedstaden.

BOWLINGENS GUDINNE I VATIKANSTATEN

Vi har i dag gjestet Vatikanstaten i Roma på søken etter hvilken posisjon bowling har hatt for vår verdens utvikling, og ikke overraskende blant all verdens kjente personligheten fant vi vår Gudinne. Hennes navn er noe uklart men ferdighetene må ha vært en Gudinne verdig. Men dette var ikke den eneste opplevelsen vi fikk, det ble også en historisk reise fra oldtiden frem til kjente kunstnere som Rafael og Michelangelo og om Vatikanstaten historie. Det var en meget imponerende samling av kunst og arkitektur vi fikk se. Så får vi i kveld legge til side att all rikdommen nok ikke er ærlig ervervet og kose oss videre i denne fantastiske byen.

Etter 3 dager i Roma går ferden videre

Vi takker Frode Kvåle og May Helen Kastnes for 3 fantastiske dager i Roma. Byen har virkelig imponert oss og vi kommer garantert tilbake en gang.

Livorno og Korsika

Vi har nå satt oss på toget som tar oss frem til Livorno hvor vi tar båt videre til Bastia og Korsika. Vi skal bo helt syd på øyen i byen Bonifacio i to dager før ferden går med båt videre til Sardinia. Inntrykkene er mange når man reiser fra sted til sted i koffert. Vi dro mandag fra Roma til Livorno hvor vi fikk oppleve en stor havneby men også en by som hadde tatt vare på sin fiskehavn og Venianske kanaler. Fra Livorno ble det en 4 timers fergetur over til Korsika og byen Bastia, planen var å dra direkte videre til Bonifacio men siste buss var allerede reist så vi fikk en flott kveld i Bastia. Byen er fra 1100 tallet og er godt ivaretatt med lange brostein lagte gater omringet av flotte bygninger som bidrar med å fortelle byen historie. Tirsdag morgen satte vi oss på bussen mot Bonifacio en tur som varte rundt 4 timer, turen gikk på østsiden av Korsika gjennom flott natur med høye fjell på ene siden og havet på andre. Vi fikk også tid til en stopp i byen Porto Vecchio hvor vi fikk en liten lunsj med tilhørende lokal drikke. Bonifacio er også en by fra 1100 tallet og ligger på en 70 meter høy tarm som ligger ut mot havet og beskytter havnen som i dag for det meste huser lystbåter. Øverst ligger borgen som omkranses av små hus bygget i stein og trange gater, utsikten fra toppen er nydelig ned mot havnen og klippene som ligger ut mot havet. Vi har også fått oppleve det Korsianske kjøkken. Øyen er kjent for sin store beholdning av kastanje trær noe som kjennes igjen i de kulinariske Korsika. Vi har smakt oss gjennom kjøttretter, skinker, pølser, desserter og til og med øl med kastanje smak. Pietra Amber er en øl som er mesket med en andel kastanjemel noe som gjenkjennes i farge aroma og smak. Men mest av alt imponerte de korsiske oster, med all respekt for norske osteprodusenter. Dette er kanskje det beste jeg har smakt. Vi er nå ankommet Santa Teresa på Sardinia. En 50 minutters båttur fra Bonifacio

Sardinia og tilbake til Roma

Plutselig var vi på toget ut fra Roma i retning Hamburg og vår Amici som venter på oss der. Planen var å fly fra Sardinia fredag via Roma men noen kilo for mye i bagasjen førte til såpass forsinkelser att det i stedet ble en ny weekend i Roma. Helgen ble ikke som forventet da jeg under reisen har pådratt meg en kraftig influensa, men sykdom skal bekjempes og aller helst med brunt brennevin. Det smaker jo i tillegg godt så da blir det ikke så ille og være syk. Så litt ut på lørdagen var vi klare for nye attraksjonen i Roma. Vi bestemte oss for å besøke Castel Sant'Angelo ett "hemmelig" slott som ligger i nærheten av Vatikanet. Fra toppen er nydelig utsikt over hele Gamle Roma og inneholder i tillegg en rekke fantastiske dekorasjoner. Etter mere vandring rundt i Roma og en mettende lunsj bar det tilbake til hotellet og resten av kvelden ble tilbrakt under dynen med smakfull medisin.

Fra Santa Teresa nord på Sardinia tok vi den lokale bussen gjennom flott natur og gjennom små byer de ca 20 milene ned til Bosa hvor vi bodde i 2 netter. Sardinia er en større øy en Korsika så selv om fjellene er like høye og havet like klart blir landskapet mer vidstrakt. Vi merket også att vi beveget oss lengre syd da øyen på denne årstiden virker mindre frodig. Byen Bosa består i dag av 2 bydeler den eldste delen som er fra 1300 tallet og kalles Museet blannt de lokale er svært godt ivaretatt og gir følelse av man er tilbake i middelalderen. I den nyere bydelen fant vi de fastboende og bebyggelsen strekker seg over flere århundrer. Byen ligger et par kilometer inn i landet langs elven Temo og det er en drøy halvtimes spasertur ned til havet og en flott strand. Det Sardinske kjøkkenet inneholder selvfølgelig mye sjømat og kjøtt fra får og geit, men det har også gode innslag fra det italienske fastlandet. Vi besøkte noen pizzeria og trattioria og den store forskjellen var att kjente retter som Carbonara og Margarita var borte fra menyen og erstatte med egne navn. Det lokale ølet som jeg har fortrengt navnet på var så tynt att vi like gjerne kunne drikke vann og med ett nederlandsk øl som eneste alternativ ble det vinsmaking i stedet. De lokale vinene vi prøvde var smakfulle og de var svært fyldige og kraftige. Fredag morgen tok vi toget på tvers av øyen til byen Olbia hvor flyplassen lå og vi fikk nok en gang ett innblikk av Sardinias flotte natur. Vi har fortsatt ikke fastsatt reiserute fra Hamburg ned mot Spania så vi tar en dag av gangen

Endelig tilbake på rett spor

Togreisen fra Roma til Hamburg er en naturskjønn reise. Fra Verona opp til Brenner passet går turen gjennom valpolicella dalen, milevis med vinranker og små gårder hengende opp i dalsiden og i bakgrunnen de enorme fjellene. Reisen inkluderer flere bytter og i Innsbruck fikk vi ett 2 timers stopp som vi benyttet til middag og ett besøk på torvet hvor det årlige julemarkedet allerede var åpnet og julegrana tent. En time forsinket ankom vi Hamburg og vi ble gjenforent med vår kjære Alfa Romeo. Første etappe gikk uten problem gjennom Tyskland til Charleville-Mézières i nord Frankrike. Onsdag starte i tett snødrev, heldigvis var temperaturen på riktig side så det skapte ikke store problemer foruten dårlig sikt. Først etter vi passerte Paris ble forholdene bedre og vi trodde veien lå åpen for oss frem til Bordeaux. Men den gang ei. Noen mil før ankomst fikk vi informasjon fra en hjelpsom franskmann om problemer i Bordeaux. Vi gjorde som mange andre og forsøkte oss med alternative ruter, men det var først da vi forsto hvor alvorlig situasjonen var. Milevis med vogntog sto stille, personbiler som kjørte på kryss og tvers for og finne en åpning gjennom kaoset. Langs veiene sto hjelpemannskap og forsøkte etter beste evne og omdirigert trafikken, lokalbefolkningen sto i de små landsbyene og pekte i forskjellige retninger for hjelpe turister og i veikryss og rundkjøringer sto demonstrantene og varmet seg på flammende bål. Vi fant ut at vi skulle gjøre ett forsøk på og nå Cognac og tilfeldigheter førte oss til en hjelpsom sjåfør med redningsbil som tipset oss om en rute, så etter en kronglete biltur på de smaleste veier vi har kjørt ankommer vi Cognac etter noen timer. Forøvrig ikke det verste stedet og strande. I løpet av onsdag kveld bestemte vi oss for att nå ville vi frem til Torrevieja. Demonstrasjonen pågikk fortsatt torsdag morgen, men etter noen timer med iherdig plotting av GPS operatør Else Raastad kom vi gjennom sperringene. 14 timer etter oppstart ankom vi Torrevieja 14 timer kan høres mye ut, men i en veldig opplagt Alfa Romeo er dette en reise i ren glede. To uker i trillekoffert har satt sine spor, opplevelsene har vært mange vi har tatt med oss gode lærdommer og vi har oppdaget nye områder vi gjerne besøker igjen. Nå koser vi oss med juleøl fra Aass og en liten aquavit og når lukten av hjemmelaget middag finner veien inn i nesen føles det som att julekvelden kom litt ekstra tidlig i år. Takk til alle som har fulgt oss på reisen og gitt oss likes og hyggelige kommentarer. Vi setter veldig stor pris på dere.

Arnstein Andersen 27. mars 2018 · Perpignan, Frankrike · Avreise fra Costa Blanca i soloppgangen med Perpignan like over grensen i Frankrike som mål, en by vi har besøkt ved flere anledninger tidligere. Bilturen langs Middelhavet var en fornøyelse selv om det oppstod noen trafikale utfordringer. Hovedmålet i Perpignan var denne kvelden Christophe Comes restaurant La Galinette, og de 8 rettene vi fikk servert var en reise i det Katalanske kjøkkenets mangfold. I morgen forsetter turen videre mot Milano.

Arnstein Andersen 29. mars 2018 · Morgengrettent hotell personale og en enda surere parkeringsvakt (frosken) til tross, vi kom oss avgårde fra Perpignan inn i soloppgangen enda en morgen. Turen gikk langs den franske/Italienske rivieraen og tross lett tåke fikk vi en fantastisk naturopplevelse gjennom det kuperte området. Vi har nå kost oss i Milano ett døgn med klassiske retter fra det lokale kjøkkenet som Steinsopp Risotto, Artisjokk, pasta & pils. Det planlagte besøket på Alfa Romeo museet var også en flott opplevelse. I morgen går turen videre til Bregenz i Østerrike forhåpentligvis over Stelvio passet men det ser ut som dette fortsatt er stengt. Arnstein Andersen 30. mars 2018 · Bregenz, Vorarlberg, Østerrike · Litt skuffet i kveld da mine antakelser om att Stelvio passet var stengt stemte og bedre ble det ikke da det viste seg ved ankomst til Bodensjøen i Østerrike att det ikke fantes ett marinemuseum i Bregenz. Men tross alt, vi har passert alpene i en Alfa Romeo med caben nede i storslått natur (nesten like flott som i norge) og kost oss med regional mat og drikke. Byen Bregenz var en flott opplevelse innerst i Bregenz bukten med ett trivelig sentrum. I morgen går turen til Tyskland og Magdenburg hvor det endelig finnes ett ekte Brauhaus.

Arnstein Andersen 31. mars 2018 · Vi har i noen dager kjørt gjennom Europa og delt ut bilder og gladmeldingen fra turen som om alt bare er en stor glede. Vel, jeg skal være ærlig å si att det ikke alltid bare er glede. Etter å ha kost oss i Bregenz i går kveld våknet vi uthvilte og klare for en god frokost, så vi gikk den korte turen til den ikke alt for store frokostsalen og konstaterte att vi var først ute. Gleden varte i 30 sekunder da en person i tettsittende grilldress entret salen og høyt uttalte "we are 16 persons" 16?? Enda verre, 16 SVENSKER😡😡😡😡 4 voksne + 12 masete svenske dverger alle i nymotens grilldresser som bare maste rundt og gjorde frokosten utrivelig. Jeg bare undrer, trenger vi egentlig disse Svenskene, og hvem har såfall bestemt att vi må ha dem? Vel vi har i kveld kost oss med god mat, drikke og litt Jesus i Magdenburg.

Dette ble siste stopp før Drammen dette året.

Craftbeer from island Einstock.

1. Stage on in The beer & burger project 2017. Oslo-Kiel by Color Line's  M/S Fantasy. Amazing #oslofjorden 

Arrive Kiel 07. November.

#Jopenbeer weisen dobbel  bock

Delayed arrive to Luxembourg, so only a short visit in Liquid bar, the most popular  beer house in the city.

Most Belgian beer, some other imported. A small selection of Luxembourg beer.

Ok 

After yesterday's Badburger in Luxembourg we tried Ninkasi in Lyon and this was something else. Fully homemade burgers served with they're own craftbeer 4 of 6.

After Ninkasi we visit The Beers, very recommende place to visit.

A restaurant to visit.

If you on time should be in the region around Narbone in France and want burger & Beer, please visit this restaurant. Superb. homemade beer (a neipa) and burgers.

Excellent beer shop and bar in old town Andorra last cellar.

https://www.labirreria.es/

Open windows to the brewery from restaurant.

Torrevieja have now got they're own brewery bar at   Playa Los locos.

We tried they're 4 brews on tap and they was all respected brews.

The staff did a good job in nice locals.

http://amberbeer.es/

I believe Valencia must have as many burger restaurant like tapas and paella bar's, but after many years experience it's only one place for us to enjoy our burger and craftbeer, The Beer& Burger in Calle Cuba Ruzzafa.

My favourite "from Cordoba to corea" made by meat from iberico pigs is definitely a top class burger.

The restaurant also present a beermenu who including a selection of local craftbeer.

Valencia housing e few local craftbeer Tyres, Birra y Blues, Olhops and Zeta is the newest and they are all handling the art of brewing well.

But my favourite still is Turia Martzen.

Whit over 100 000 students living in this city there should be good possibilities for several  producers of craftbeer in the future.

Turia Marzen of Valencia

In the last 40 years many young and older people have got they're dream to be a brewer come true.

The brewing process has become more easy to learn special because of the easy way to get information  through internet.

In 1935 tree young lad from Valencia got they're idea to start brewing a local beer since the town didn't have they're own brewery.

The moment wasn't the right since the second world war was just around the corner, but in 1947 the first barrel was ready for sale. The beer become named after the river Turia who in this time was flowing thru Valencia centre.

Because of a an accident in the Valencia factory for some years ago the beer is today produced in Zarragosa.

The Beer is a coloured Brown ale white a strong taste of roasted malt.

Today the beer is to find in the most bar's in Valencia but mostly in bottles.

But in some bar's it is to find on tap, and this is a beer bartender from the old school presenting whit the deepest respect.

One of my favourite combination

Beer & Cheese 

Beer including a lot of different styles and tastes. And to select the right beer to your food courses is an exciting part of planning a dinner. All the opportunity from light lager styles to heavy dark ales like imperial Stout/porter or even more impressing bearly wine's give you a lot of possibilities.

One of my favourite combination is Cheese and beer. So why not use your best choice ver beer and your favourite cheese.

In my case this'll be Orval and Roquefort.

De Bassus , locaded on Costa Oriuela is a traditional Bavarian Brewery who produce German style beers.

The menu in the restaurant following the Bavarian style and including all you expect to find in a German Brauhaus.

Spigha, beer from Alcoi Alicante

Hard day's work to check out the most popular beer bars in Alicante.

But let's start with the Burger, we decided to try Liberty Kitchen because of all the good recommendations. And we didn't get disappointed, the locations, the staff and the Burger was on the top level. The Beer menu included most beer from North America but also a few local. 

Recommended to book tab

The the Craftbeer.

From the top list on net we picked out the most popular. Maltaesta, Bonobo, Canalejas 10 (was closed) Cafe Dulcina and the Beer shop Habermus.

It was only the to first who impressed us, and Maltaesta most.

14 beers on tap and many of them local, a staff white good beer knowledge and a good selection of take away beer give Maltaesta top score.

The rest did have a good selection of beer, special  Bonobo was impressing with they're 6 local beer on tap. 

After  3 weeks travling through Europe visiting burgers restaurant, craftbeer brewery and bar's is good to be back in Drammen and in our own kitchen.

We have our own brewery where we brewing the most of the beer we consume and a kitchen big enough to create what ever we want to serve. 

I must say that some of the Burger and beers we tried on our travel was amazing.

But home sweet home.